Gitt et binært tre, skriv ut noder av ekstreme hjørner på hvert nivå, men i alternativ rekkefølge.Eksempel:
Gitt en matrise arr[0..n-1]. Følgende operasjoner må utføres.
Gitt et binært tre, finn lengden på den lengste banen som består av noder med påfølgende verdier i økende rekkefølge. Hver node betraktes som en bane med lengde 1.
Gitt et binært tre, er oppgaven å snu det binære treet i riktig retning som er med klokken.
Et tre er et kontinuerlig tre hvis den absolutte forskjellen mellom nøkler til to tilstøtende er 1 i hver rot-til-bladbane. Vi får et binært tre, vi må sjekke om treet er kontinuerlig eller ikke.
Gitt roten til et binært søketre og et heltall k. Oppgaven er å finne det største tallet i det binære søketreet som er mindre enn eller lik k, hvis det ikke finnes et slikt element, skriv ut -1.
Diameteren til et N-ært tre er den lengste banen som finnes mellom to noder i treet. Disse to nodene må være to bladnoder. Følgende eksempler har den lengste banen[diameter] skyggelagt.
Gitt et n-ært tre som inneholder positive nodeverdier, er oppgaven å finne dybden på treet. Merk: Et n-ært tre er et tre der hver node kan ha null eller flere barnnoder. I motsetning til et binært tre, som har maksimalt to barn per node (venstre og høyre), tillater det n-ære treet flere grener eller barn for hver node.
Gitt en matrise arr[] som representerer et komplett binært tre, dvs. hvis indeks i er overordnet, er indeks 2*i + 1 venstre underordnede og indeks 2*i + 2 er høyre underordnet. Oppgaven er å finne minimum antall bytteavtaler som kreves for å konvertere det til et binært søketre.
Gitt et binært tre, finn antall undertrær som har et oddetall av partall.
Faktortre er en intuitiv metode for å forstå faktorene til et tall. Den viser hvordan alle faktorene er utledet fra tallet. Det er et spesielt diagram hvor du finner faktorene til et tall, deretter faktorene til disse tallene osv. til du ikke kan faktorisere lenger. Endene er alle primfaktorene til det opprinnelige tallet.
Gitt et binært tre, finn lengden på den lengste banen som består av noder med påfølgende verdier i økende rekkefølge. Hver node betraktes som en bane med lengde 1. Eksempler:
