Numpy array.flatten() funksjon | Python

I denne artikkelen vil vi utforske syntaksen, definisjonen og bruken av NumPy `ndarray.flatten()`-funksjonen. Vi vil gi en omfattende forklaring sammen med et illustrerende eksempel for å forbedre forståelsen.

numpy.ndarray.flatten()> Funksjonssyntaks

numpy.ndarray.flatten()> funksjonen returnerer en kopi av matrisen sammenslått til én dimensjon.

Syntaks: numpy.order.flatten(order='C')

Parametere:

  • rekkefølge : [{'C', 'F', 'A', 'K'}, valgfritt] 'C' betyr å flate ut i rad-dur (C-stil) rekkefølge. 'F' betyr å flate ut i kolonne-dur (Fortran-stil) rekkefølge. 'A' betyr å flate ut i kolonne-hovedrekkefølge hvis a er Fortran sammenhengende i minnet, rad-hovedrekkefølge ellers. 'K' betyr å flate ut a i den rekkefølgen elementene oppstår i minnet. Standard er 'C'.

Komme tilbake : [ndarray] En kopi av inndatamatrisen, flatet ut til én dimensjon.

What is numpy.ndarray.flatten()> Funksjon i Python?

De numpy.ndarray.flatten()> fungere i Python er en metode levert av NumPy bibliotek, som er mye brukt for numeriske operasjoner og array-operasjoner. Denne funksjonen er spesielt utviklet for NumPy-matriser (ndarrays) og tjener hensikten med å returnere en flatet kopi av inndatamatrisen. Begrepet flattent innebærer at den resulterende matrisen er en endimensjonal representasjon av originalen, og nøster opp eventuelle nestede dimensjoner.

numpy.ndarray.flatten()> Funksjonseksempler

Det finnes ulike eksempler på numpy.ndarray.flatten()> funksjon, her diskuterer vi noen generelt brukte eksempler på numpy.ndarray.flatten()> Funksjon de følger.

  • Numpy Flatten-funksjon
  • numpy.ndarray.flatten() i Fortran-rekkefølge
  • Sammenknytt flatede matriser
  • Initialiser en flatet matrise med nuller
  • Finn maksimalverdi i flatt matrise

Numpy Flatten-funksjon

I dette eksempelet bruker koden numpy-biblioteket til å lage en 2D-array 'arr'. Funksjonen 'flaten()' brukes deretter på 'arr', og konverterer den til en 1D-array 'gfg', som skrives ut. Resultatet er en flatet versjon av den originale 2D-matrisen.

Python3




# importing numpy as geek> import> numpy as geek> arr> => geek.array([[> 5> ,> 6> ], [> 7> ,> 8> ]])> gfg> => arr.flatten()> print> ( gfg )>

Utgang:

[5 6 7 8] 

numpy.ndarray.flatten() i Fortran-rekkefølge

I dette eksemplet bruker denne koden NumPy-biblioteket til å lage en 2×2-array 'arr'. Funksjonen 'flaten ('F')' brukes deretter for å flate ut matrisen i kolonne-hovedrekkefølge ('F'), og resultatet skrives ut.

Python3




# importing numpy as geek> import> numpy as geek> arr> => geek.array([[> 5> ,> 6> ], [> 7> ,> 8> ]])> gfg> => arr.flatten(> 'F'> )> print> ( gfg )>

Utgang:

[5 6 7 8] 

Sammenknytt flatede matriser

I dette eksempelet bruker koden NumPy til å lage to 2D-matriser, `array1` og `array2`. Den flater deretter ut begge matrisene og setter dem sammen til en enkelt 1D-matrise kalt «sammenkjedet_matrise». Til slutt skriver den ut de originale matrisene og det sammenkoblede resultatet.

Python3




import> numpy as np> # Create two 2D arrays> array1> => np.array([[> 1> ,> 2> ,> 3> ], [> 4> ,> 5> ,> 6> ]])> array2> => np.array([[> 7> ,> 8> ,> 9> ], [> 10> ,> 11> ,> 12> ]])> # Flatten the arrays and concatenate them> concatenated_array> => np.concatenate((array1.flatten(), array2.flatten()))> print> (> 'Array 1:'> )> print> (array1)> print> (> ' Array 2:'> )> print> (array2)> print> (> ' Concatenated Array:'> )> print> (concatenated_array)>

Utgang:

  Array 1:  [[1 2 3]  [4 5 6]]   Array 2:  [[ 7 8 9]  [10 11 12]]   Concatenated Array:  [ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12] 

Initialiser en flatet matrise med nuller

I dette eksempelet bruker koden NumPy-biblioteket til å lage en 2D-array kalt 'original_array'. Den flater deretter ut denne matrisen og lager en ny flatet matrise kalt `flattende_nuller` med samme form, initialisert med nuller. Til slutt skriver den ut både den originale 2D-matrisen og den flate matrisen fylt med nuller.

Python3




import> numpy as np> # Create a 2D array> original_array> => np.array([[> 1> ,> 2> ,> 3> ],> > [> 4> ,> 5> ,> 6> ]])> # Flatten the array and initialize a new flattened array with zeros> flattened_zeros> => np.zeros_like(original_array.flatten())> print> (> 'Original Array:'> )> print> (original_array)> print> (> ' Flattened Zeros Array:'> )> print> (flattened_zeros)>

Utgang:

  Original Array:  [[1 2 3]  [4 5 6]]   Flattened Zeros Array:  [0 0 0 0 0 0] 

Finn maksimal verdi i flatt matrise

I dette eksemplet bruker koden NumPy til å lage en 3×3-array kalt `original_array`. Den flater deretter matrisen, finner maksimumsverdien i den flate versjonen, og skriver ut den originale matrisen sammen med maksimumsverdien.

Python3




import> numpy as np> # Create a 3x3 array> original_array> => np.array([[> 4> ,> 12> ,> 8> ],> > [> 5> ,> 9> ,> 10> ],> > [> 7> ,> 6> ,> 11> ]])> # Flatten the array and find the maximum value> max_value> => original_array.flatten().> max> ()> print> (> 'Original Array:'> )> print> (original_array)> print> (> ' Maximum Value in Flattened Array:'> , max_value)>

Produksjon:

  Original Array:  [[ 4 12 8]  [ 5 9 10]  [ 7 6 11]]   Maximum Value in Flattened Array  : 12